 |
| Nikkel. På vei til Murmansk. |
My first trip to Russia was when I went
to elementary school. It was an exchange project with a shcool in
Lovozero i northen Russia. Karasjok i the «Friend-town» til
Lovozero, so there are many people from these to towns that know each
other. Alot of Sami people live in both those towns. My mother
travels there every year for the summerfestival in Lovozero. And my
aunts go there sometimes too. When I came to Lovozero many knew that
I was the daughter of Brita Kåven and send her regards. My mum also
travels alot, so I often meet people who know her. It´s alot of fun!
This was my second time to Russia, and
unfortunately to say that compared with my trip for more than 15
years ago not much had changed there in the standard.
On friday we were in Murmansk. We did a
seremony at a small restaurant at a ski-resort outside of the city.
Inside the restaurant the was a fire that was suitable for the
seramony. In the end of the night Ronald Kvernmo, shaman and leader
of the festival received a very special gift from a russian shaman.
It was somthing they called the «wand-of-the-world» (poorly
translated). It was made in Moskva a long time ago and has since
wandered from shaman to shaman. Every shaman who is given the wand is
to make a braid of textile to attach to the wand, and this must have
been at least the 20th. This is the first time the wand
travels outside of Russia. The shaman-woman who gave the wand to
Ronald was very relieved that she finally had found someone worthy of
the wand, and felt a huge relief giving it to him. Ronald is giving
it away to a shaman he thinks is a worthy shaman of it, when he find
one. He was also given a list of intructions that follow the wand. On
that list it says amongst other things that only shamans may touch
the wand. The wand is not to touch the ground. Everytime a new shaman
takes over the wand, the shaman who made the wand have to be
informed, and the other shamans will then be informed about that the
wand has wandered. Ronald got a huge responsability and gift this
evening.
On saturday we travelled to Lovozero.
We ate dinner at a very hospital family i the part of the city calles
«little Paris». Lovozero only has one café, but it is not open on
saturday, so it was good that we got to eat at a private house. That
part of the city was called «litlle Paris» because alot of sami´s
live there, and there was always something happening there. Alot of
things going on.
In the evening we we played a concert
at the cultural center in Lovozero. This was a free concert for
everybody who wanted to come. A few band where playing. People where
very happy with this concert, there we extranumbers and alot of
clapping in the end. Good vibes! :D
After my concert I wanted to go and
sell CD´s by the door and I converted 150 NOK into 750 RUB. This is
the price I always have for one CD. But later, when I asked if they
thuoght it was exphensive, since I knew that people there are not som
rich, they told me that at CD in Russia costs 200RUB. This is far
under what I pay my record company for my CD´s to sell, so I didn´t
think it was strange that I didn´t sell any CD´s. I just gave a few
away, since there was no point in selling anyway. And sold a few for
a reduced prize.
After the concert we drove back to
Murmansk to stay there the last night also. On Sunday we had some
time to go to the museum in Murmansk, and also to get a few
souvernirs. I bought som russian shawls, that I think a nice to use
for dancing and costumes, or just whenever.. I am selling a few of
them in my webshop soon. So take a look! :D
-------------------------------------------------------
Min første tur til Russland var da jeg
gikk på ungdomsskolen. Det var et utveklingsprosjekt med en skole i
Lovozero i nord-Russland. Karasjok er vennskapsbyen til Lovozero, så
det er mange i på disse stedene som kjenner hverandre. Mange samer
bor i begge stedene. Min mor reiser dit hvert år på
sommerfestivalen i Lovozero. Og mine tanter er også ofte der. Da jeg
kom til Lovozero var det mange som visste jeg var dattera til Brita
Kåven, og de sendte sine hilsninger til henne. Det var arti å
treffe folk som kjente mamma. Mamma reiser rundt ganske mye, så det
er ofte jeg treffer folk som mamma kjenner. Det er kjempeartig!
Dette ble min andre tur til Russland,
og sammenlignet med min første tur for mer enn 15 år siden var
desverre lite forandret i Russland, med tanke på standard.
På fredag var vi i Mumansk og hadde en
seremoni i en liten restaurant på ett skisted utenfor byen. Der var
det et bål i midten av rommet som passet bra for seremonien. På
slutten av kvelden mottok Ronald Kvernmo, sjaman og leder av
Isogaisafestivalen, en spesiell gave. Det er noe de kalte for
verdenstaven. Den ble laget i Mosvka for mange år siden, og den har
siden vandret fra sjaman til sjaman. Hver sjaman som får den skal
flette en flette av stoff på staven, og jeg tror dette måtte være
ihvertfall flette nr. 20. Dette er første gang denne staven vandrer
utenfor Russland, og sjamanen som overrakk staven til Ronald var glad
for at hun hadde funnet noen som var verdig staven. Ronald skal
overrekke den videre til en sjaman han føler er den verdig, når han
finner en sånn sjaman. Han fikk også en liste med instrukser som
han må følge siden han har ansvaret for denne staven. På listen
står det bl.a at det er kun sjamaner som får ta på staven. Staven
skal ikke komme i kontakt med gulvet/jorden. Hver gang når en ny
sjaman har overtatt staven, så må det opplyses til de som
opprinnelig har laget staven, og alle de øvrige sjamaner får
beskjed om at den har vandret videre.
Det var altså ett stort ansvar og gave
Ronald fikk denne kvelden.
På lørdag reiste vi videre til
Lovozero. Vi spiste middag hos noen en gjestfri familie i bydelen som
kalles for «lille Paris». Lovozero har bare én kafé, men den er
ikke åpen på lørdager, så det var bra at vi fikk spise hos noen
privat. Denne delen av byen kalles for «lille paris» fordi det bor
mange samer der, og det pleide alltid å skje noe der. Mye liv og
røre.
På kvelden skulle vi spille konsert på
Kulturhuset i Lovozero. Dette var en gratis konsert for alle som
ville komme. Det var flere band som spilte der. Folk var veldig
fornøyde med denne kvelden, og det ble trampeklapp og ekstranummer
på slutten.
Etter konserten skulle jeg selge CD´er
og konverteret 150 kr pr CD til 750 rubler. Dette var prisen jeg
skulle ta for hver CD. Men senere da jeg spurte om de synes det var
dyrt, siden jeg visste at folk ikke var så rike i Lovozero, så
svarte de at en CD i russland koster 200 Rubler. Dette er langt under
hva jeg kjøper Cd´ene mine for fra plateselskapet mitt for å selge
videre, så jeg syntes ikke det var så rart da at ikke så mange
kjøpte... Jeg ga bort et par stykker likegreit, da det ikke var noe
vits å selge uansett... Og splgte noen til redusert pris.
Etter konserten reiste vi tilbake til
Murmansk for å overnatte der. På søndag fikk vi tid til en snartur
på Muséet i Murmansk og kjøpe noen souvernirer. Jeg fikk bl.a
kjøpt noen russiske sjal, som jeg synes er så fine til bruk til
både dans, kostymer og ellers. Jeg skal legge noen av disse videre for salg, så
da er det bare å besøke den nye nettbutikken min. :D
