Hvorfor trenger vi kunst?
Et spørsmål som er blitt spurt av
mange, og en debatt som alltid foregår i samfunnet. Hva er poenget? Hva er
verdien i kunst, og hvorfor bruker vi for eksempel offentlige midler til
utvikling av kunst, på lik linje med utviklingen av andre ting. Kunstnere,
kunstinteresserte og ikke minst de som ikke er interessert i kunst er opptatte
av dette spørsmålet.
Disse spørsmålene dukket også opp
under utviklingen av skolesystemet der kunstfag ikke ble prioritert. De ble
sett på som unyttige og mange mente at andre fag var viktigere enn kunstfag.
Kunst og andre fysiske fag må stadig
kjempe for sin plass i utviklingen av skolesystemet og samfunnet.
Sigrid Røyseng, kulturforsker på BI
uttalte dette 6.11.2012:
– Mange snakker om
instrumentell kulturpolitikk, altså at kulturstøtte begrunnes utifra at kultur
har en eller annen effekt. Det skal være bra for integrering, bra mot
fraflytting, bra for næringsutvikling, bra i skoler, i fengsel, for gamle, men
de faktiske effektene vet vi lite eller ingenting om. Og det vi vet viser
heller at det ikke virker. Som da Telemarksforskning viste at kulturhusene
hadde null å si for tilflytting til
forskjellige kommuner. Likevel fortsetter vi, med en sterk, nesten religiøs tro
på at kunsten virker mot det meste som er galt i samfunnet.
(Hentet fra
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012110510004556981002#.UJkv3522Ujw.facebook)
Det forundrer meg litt at kunst kan
bli oppfattet som unyttig. Den har kanskje ikke alltid en målbar nyttefunksjon,
men:
– Jeg tror
at når man opplever noe som meningsgivende i seg selv, så må man tørre å la
være å stille spørsmålet om hva dette er godt for. Kunsterfaringen åpner verden
for oss. Og en slik, i seg selv meningsgivende, kunsterfaring tror jeg kan
gjøre noe med hvordan vi forholder oss til oss selv, til hverandre og til
verden. -Øyvind Varkøy.
(Hentet fra
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012101810004919963378)
Mennesket for titusener av år
tilbake, det vi kaller for det usiviliserte mennesket hadde de samme behov som
vi har nå. Hvis vi sammenligner hvordan de levde med hva vi behøver, så har vi
behov for de samme tingene, selv om deres behov artet seg annerledes enn det de
gjør nå, og de hadde andre verktøy til å dekke behov med. Omgivelsene våre er
forandret, men ikke de grunnleggende tingene, og behovene våre.
Når vi ser på Maslows behovspyramide
og sammenligner med behov for titusener av år siden og behov nå, så vil vi se
at mennesker alltid har hatt de samme behov.
Såvidt jeg kan se så kan kunst dekke
behov fra alle fem kategoriene av behov.
Dysse barn i søvn, opplevelse av
trygghet og beskyttelse, sosiale behov med dans og musikk, selvtillit og
status, og selvrealisering ved å utføre kunst.
Kunst er et verktøy for hvordan
dekke et menneskets behov, på samme måte som matlaging og religiøse møter
dekker et behov.
Menneskene langt tilbake sang og
danset for lykkes i jakten. Det var naturlig for dem at hvis de ikke hadde
fanget noe, så hadde de ikke sunget og danset nok, eller på den riktige måten.
Sang og dans fikk dem i kontakt med det guddommelige. I dagens kirker og andre
trossamfunn og religiøse settinger er fortsatt sang en viktig del av ritualet
til å bygge opp ett bedre liv som menneske.
Kunst som sang og dans er sosiale
kunstformer som skaper samhold hos mennesker.
Forskning viser at når en gruppe
mennesker gjør noe synkronisert, - at de synger eller danser sammen, så utløser
det endorfiner i hjernen. Dette gir mennesket en god følelse. En følelse av
samhold. Det fins ingen andre skapninger på jorden som kan synkronisere rytmisk
slik som mennesker kan. Dette fenomenet blir kalt for «entrainment» og betyr
«synkronisering av organismer til en ekstern rytme, vanligvis lagd av en annen
organisme som man har sosial omgang med» (Hentet fra dokumentaren «My music
brain» på National Geographic Channel)
Achieving this state, in which
humans lose their individuality, do not feel fear and pain, are united in a
shared collective identity, and act in the best interests of the group, was
crucial for the physical survival of our ancestors against the big African
predators, after hominids descended from the safer trees to the dangerous
ground and became terrestrial.
(Hentet fra
http://en.wikipedia.org/wiki/Entrainment_%28biomusicology%29)
Kunst i samfunnet
Ett globalt språk er også kunst
blitt kalt. Man kan uttrykke seg og bli forstått uten å måtte snakke det samme
språket eller bruke ord. Det er en kommunikasjonsmetode som har ligger i
menneskene fra starten av. Slik tårer er et uttrykk for sorg globalt, så kan
kunst uttrykke noe som et annet menneske kan forstå ved å bli eksponert for
kunst.
Kunst påvirker oss og samfunnet vi er en del av. Ikke bare som
underholdning, men også som noe som løfter mennesker fra det vanlige. Den får
frem lengsel, drømmer og gir opplevelser som hjelper oss til å mestre en
krevende hverdag. Kunst er også vist å øke toleransen for det (og de) som er
annerledes, fordi den former tankene våre, og kan få oss til å se oss selv på
en ny måte. Kunst er en viktig del av utviklingen i tiden, da den bidrar til
eksponering av nye inntrykk og dermed også forandring i tenkemåte og
oppfatninger.
(Fritt skrevet etter artikkelen fra
http://www.fagbladet.no/kommentar/fokus/article6114432.ece)
Kunst og kultur er med på at
menneskene blir mer tolerante. Dette har Trond Giske vært opptatt av i forhold
til det flerkulturelle samfunnet vi har i Norge idag.
Det er få områder som i like stor
grad som kunst og kultur gir folk trening i å møte det ukjente. Resultatet er
nye erfaringer, ny erkjennelse og kanskje oppdager man at det ukjente ikke var
skremmende, men spennende og interessant....Kulturelle erfaringer kan dermed gi
kompetanse til å fungere i det flerkulturelle samfunn...
For å fremme rekruttering av
kunstnere med minoritetsbakgrunn må kulturpolitikken og utdannelsespolitikken
sees i sammenheng.
(Hentet fra
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kulturens-rolle-i-det-nye-Norge-6388475.html)
Kunst er en del av kulturen til
menneskene. Den beskriver menneskenes bakgrunn, utvikling verdier, omgivelser,
hvordan de lever om ett folkeslag. Jeg vil påstå at ingen kulturs særegenheter
kan overleve uten at en viss form for kunst er tilstede. Sanger, danser,
fortellinger, ordtak, dikt, bilder, malerier, dekorasjoner, kroppsdekorasjoner
og så videre forklarer mye om en kultur. Kunst presenterer og representerer
kulturen på en helt annen måte enn det de funksjonelle elementene kan
presentere kulturen på.
En marxisismisk syn på kunst, er å
se den som en vare som en kunde skal kjøpe. Varer dekker også menneskers behov,
men er ikke alltid funksjonelle. Varer og markedsføring har også evnen til å
skape et behov hos kunden.
«Innen kunstfeltet er det en
kunstner som er betingelsen for avsendelsen av budskapet. Så har du produktet,
kunstverket, og til slutt har du publikum, mottakerne av kunstverket. I en slik
marxistisk teori blir kunstverket oppfattet som en vare. Mens publikum er
konsumenter som tilegner seg varen.»
(Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/kultur/lesekunst/teorier/2082008.html)
Hva er kunst?
Selv om man dekker et behov i
behovspyramiden, så er det ikke dermed sagt at man har laget et kunstverk, selv
om alt vi vil kan bli kunst, dersom vi bestemmer oss for det. Det er forskjell
på å male en vegg og male et kunstverk, bygge et hus og bygge en skulptur,
synge ett barn i søvn og underholde ett publikum, danse på discotek og i en
ballettforestilling.
Forskjellen kan være funksjonen.
Kunst skal trigge noe mere enn å bare være funksjonell.
En sang sunget ved bordet er ikke
kunst, men på scenen er det det. En sosial dans er ikke kunst, men en
forestilling er kunst. Å fortelle historier er ikke en kunst men teater er det.
kunst
m (Bokmål/Nynorsk),
c (Riksmål)
1.
Evne eller kompetanse til å utføre.
2.
Bevisst produksjon eller arrangement av lyder,
farger, bevegelser, former eller andre elementer på en måte som påvirker sansen
for skjønnhet, spesielt produksjonen av det skjønne innen grafiske eller
formbare medier.
3.
Gjenskapning eller nyskapende virksomhet som
estetisk gir uttrykk for kunstners indre eller ytre opplevelser.
4.
Resultat av kunstnerisk virksomhet; kunstverk.
(http://no.wiktionary.org/wiki/kunst)
Kunst har i stor grad med estetikk i
motsetning til funksjonalisme å gjøre. Det kan se ut som at når estetikken er i
fokus så snakker man i større grad om kunst, enn om det funksjonelle er i
fokus.
Ordtaket «det er vel ingen kunst»
forteller at man ikke trenger en spesiell evne til utføre det man referer til
når man bruker denne setningen, men til å utføre kunst trenger man en evne. Det
vil si at det er ikke noe alle kan gjøre uten videre, de må ha en viss evne
eller kompetanse. Slik er det i alle yrker, inkludert yrke som kunstner.
Kunst er et verktøy man kan bruke
for å dekke behov, skape samhold, det kan brukes til å uttrykke ting uten å
bruke språk, og å gjøre mennesker mer tolerante. Kunst har med estetikk og
gjøre, og det er også en salgsvare. Det dekker ikke bare funksjonelle behov,
men også andre åndelige behov. Så kort fortalt, kunst er det vi gjør det til.
Kunstens evnen er akkurat det. Det kan gjøres til hva som helst, og hva som
helst kan bli kunst. Hvorfor vi trenger kunst er ikke så lett å svare
på, fordi det fins så mange grunner til det. Men at vi har det og trenger det
er tydelig.
Kilder
Hentet 10.11.12 fra
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012110510004556981002#.UJkv3522Ujw.facebook
Hentet 10.11.12 fra http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012101810004919963378
Hentet 10.11.12
http://en.wikipedia.org/wiki/Entrainment_%28biomusicology%29
6.11.12 fra dokumentaren «My
music brain» på National Geographic Channel
Hentet 4.11.12 fra http://www.fagbladet.no/kommentar/fokus/article6114432.ece
Hentet 4.11.12 fra
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kulturens-rolle-i-det-nye-Norge-6388475.html
Hentet 4.11.12 fra http://www.nrk.no/nyheter/kultur/lesekunst/teorier/2082008.html
Hentet 4.11.12 fra
http://no.wiktionary.org/wiki/kunst
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar