This morning I woke up feeling really grateful, so greatful I made my first quote - pic. I am not sure if I spelled everything correctly, though...
I was thinking of "who needs enemies when you have friends like this...". When I came up with this "quote". There is always something to be grateful for, isn´t it!
When I was growing up I used to read the books about Polly (?) She used to play a game called "Be happy- game". She had a very unfortunate life, but she always played that game. The game is to always find the positive and good side of everything, - and that way you will be happy.
It´s a pretty awesome game. I used to play it myself alot. But now I can´t remember the last time I did.....
Julen var et lyspunkt for vikingerne
Vinteren var en hard og langdryg årstid for vikingene. Når frost og snø la seg over landet, søkte de ly i sine mørke hus og pakket seg inn i skinnfeller for å holde varmen. Beboerne hadde knapt med varmekilder til å motvirke trekken fra det utette langhuset. Ildstedet i midten ga god varme, men gjorde også et stort daglig innhogg i vedstabelen.Dyrene, som holdt til i den ene enden av huset, var også med på å varme opp rommet. Hester, kyr, sauer og geiter fikk ly for vinteren og bidro til gjengjeld med kroppsvarme og melk til smør og ost.
Med dyrene så tett på måtte beboerne også holde ut en konstant eim av møkk, uansett hvor mye det ble måkt. Stanken blandet seg med røyken fra ildstedet og kunne merkes i alle kroker før den sivet ut av et hull i taket.
Mens vikingene hostet og krøp sammen under skinnfellene, hadde de god tid til å bekymre seg for matlagrene. Gjennom sommerhalvåret hadde de stått på for å få avlingene i hus, men dersom utbyttet var magert, kunne det blir en utfordring å holde liv i familie, dyr og treller hele vinteren, selv med streng rasjonering.
Det var ikke fritt for at vikingene også kjente på kjedsomheten. Tiden sneglet seg av gårde i halvmørket innendørs mens menn og kvinner fordrev tiden med å produsere klær, flette tau, reparere hullete seil og slipe redskapene.
Vikingene hadde bare én ting å se frem til i mørketiden: julen. All frykt for fremtiden ble glemt, og vikingene ga seg selv lov til å fråtse hemningsløst.