MUOHTA - SNØ - SNOW

Muohttagis leat sullii 205 sami sáni. Dá lea listtu!
Det er omkring 205 ord for snø i Samisk språk!
There are bout 205 word to snoš in Sami language!

Listen er hentet fra/listu lea vižžon dáppe: 
http://lektorsalen.wordpress.com/2009/11/23/200-samiske-ord-for-sn%C3%B8-i-signatur-pa-norsk-yrkesfag/





1. áidu- opptrampet veg i snø etter reinflokk som har blitt drevet
2. áinnádat – når det har føket litt snø på sporene, men bare såpass at en likevel skjelner sporene
3. aškkas- issvull
4. bajádat- sånt føre at skiene ikke synker ned
5. baldu-isstykke, isflak
6. bearta – når det blir mildt vær etter snøvær, så snøen fester seg og blir noe hard.
7. bieggagaikkohat – snaublåst sted der vinden har tatt nesten all snøen
8. biemardit- med møye arbeide seg fram i dyp snø
9. bievla – snøfritt
10. bievllus- som tidlig blir snøfri, om beitemark
11. bihci – frostrim på marka, rim, rimfrost
12. bilcut- bli isbelagt, om fjell etc
13. boara – om våren, når isen har tint såpass at isen løftes og issørpa tørker bort på et vann, og det blir nåleis
14. bohkolat – dypsnø av vekslende tykkelse, små skavler på veien eller hvor man ferdes
15. borga – snøfokk
16. bulsi- rundaktig issvull
17. bulži- isbellegging under ski eller på gjenstander
18. buolža- hard snø eller is i en bakke
19. čadamuohtta- snøvær sakte men over lengre tid
20. čáhcemuohtta – våtaktig snø, helst om våren
21. čahki- snøball, liten, isklump
22. čáiddas- snøball
23. čalgat- synke gjennom skare eller snø(pga sskarens beskaffenhet)
24. čalsa – hard sammenpakket snø helt ned til bakken
25. cáskat- synke med fot eller ski (pga snøens beskaffenhet)en aning ned i snøen
26. časna- hard og tverrbratt snøskavl
27. časttas- hard, sammenføket snøskavl
28. čealfi- hard snø, mer nedtråkket av beiting enn čiegar
29. čearga- snøskavle, så hard at den bærer
30. čeargu- snø av hvilket som helst slag
31. ceavvi – snø som er hardt sammenpakket at den bærer folk
32. ceavvut- bli sammenpakket og hard snø
33. čiegar- område der reinen har gravd opp snøen for at de har beitet
34. čiegardit- grave opp snøen under beiting
35. cieggát- synke med ski eller fot(pga snøens beskaffenhet)gjennom snø eller skare
36. čiiddas- snøskavl, måket opp med spade
37. čilvi- snøklump som hat satt seg fast på klær, hundens pels etc
38. činus – jevn og slett snødekke, temmelig hard
39. čitnut- bli fast og hard om snø
40. čoaltu- snøball, stor som ruller
41. coakci- såpass mye snø på isen at folk og dyr kan få fotfeste
42. coica – snøsky(tett snøfokk)
43. čođđut- belegges med is når regn fryser til is
44. cuobza- hard snø, evig snø (kan også brukes om snøbro om sommeren)
45. čuoivui- tilstand uten sporsnø, når det om vinteren ikke har snødd på lenge
46. čuohkut- bli isbelagt, om terreng
47. cuokca- isbro eller snøbro over elv, smalt stykke is mellom to råker
48. čuohkki- isskorpe på beitesmark
49. cuoŋu- skaresnø, hard , bærer skiløper godt
50. čuorpmas – grynet snø
51. dáhpa- slik føre at is eller skare om våren eller høsten ikke bærer
52. dáhppat- trå gjennom svak is eller i dyp snø
53. dealus- sammensunken og traust snø etter regn
54. deamádat – et lag med fuktig nysnø
55. deavgádat- løs og myk snø
56. dielli – den beskaffenhet på snøen at den er seig og hardpakket omtrent på halve dybden
57. doajahat- svak skare, bærer ikke, brister under foten
58. doalli- tråkk, kjørevei i snø, lett nedsnødd
59. doavdnji – såpass mye snø at ski eller slede ikke når ned til marken
60. dobádat – fuktig snø som fester seg til alt
61. dubir – kramsnø
62. earbmi – snøvær med lette snøfnugg
63. fáskka – sammenføket snø, snøskavl
64. fieski- opprotet snø der reinflokken har beitet
65. gablanit- gå på skaren, til fots
66. gáláhat – myk løs snø som man må va i
67. gállji – glatt is, hålkeføre
68. gaskageardni – is- eller snølag nede i snøbakken
69. gassu- snørik med dyp snø, om terreng
70. gavdut- legge tynn is
71. geardni- snøskorpe, isskorpe
72. gielbbar- hardpakket snøskavl
73. gielbidat- hard skavl av sammenblåst snø
74. gielbin- snøfokk
75. gielbit- snø kraftig og storme slik at det dannes harde skavler
76. girrat – når det er nysnø og det blir svært kaldt, og snøen blir så trå at skiene ikke glir
77. goahpálat – fuktig, fallende snø som fester seg til alt
78. goapma- hengeskavl
79. goarvi- hengeskavl- større og bredere enn goapma
80. goarrálat- isbark på marken eller i trær
81. guobla- snøvegg, overhengende
82. guovla- hengeskavl
83. guoblu- snøskavle, litt myk, kan graves i ganske lett
84. guoldduhat- stor snøskavl
85. guoldu – snø som fyker med vinden ( i sterk frost)
86. guoldut- snø eller drive igjen av snø
87. guottadat- når snøen bærer
88. habledit- snø i store flak
89. háblet- snø som faller i svært store flak
90. huhti – mye snø på trær, klær ol
91. jahkas – med mye snø, snødekt
92. jassa – snøflekker som ligger igjen når det meste av snøen er tint om våren
93. jávvásit- bli dekt av eller igjenyrt av snø
94. jearga- i flertall om føreforhold, i sær når det er dårlige føreforhold og det dreier seg om å foreta seg noe der førefold er betŧdningsfull
95. jiekki- større snøfelt i fjellet om sommeren, isbre
96. jiekŋa- is
97. joavgga – når snøen har føket sammen bak en knaus eller bak trær, men før den har blitt hard
98. joavgat – å snø slik at det fyller groper og søkk
99. jolas- spor av rein i snø som har gått etter hverandre
100. jovggahat- dyp snøskavle, mulig å passere
101. lavki – is med tørr snø over, som ikke gir fotfeste
102. loškkas- isfri, ikke tilfrosset (senhøstes og tidlig på våren)
103. liinnadatsiivu- silkeføre, bløtt og behagelig, om snø
104. luotkkus – løs snø når det ikke blåser, i dalene og skogene
105. moarri – tynn skare som brister og skjærer i føttene på hest eller rein
106. moaskkur – hard snø der øverste laget er blitt oppmyket av solen
107. moskkur – snø som har falt på reinspor og har blitt gammel og halvmyk
108. muhttot- bli oversnødd
109. muohta – snø
110. muohtačalbmi – snøfnugg
111. muohtariđđu – snøskred
112. muohtaruivi – tett, sterkt snødrev
113. muohtauđas – snøskred/ras
114. muohtabolas- snøbyge
115. muohtagiera- snøoverflate
116. muohtariekta- snøflekk på barmark
117. muohtariđđu- snøskred
118. muohtti- snøvær
119. muohttit- å snø
120. muolus- isfri strandremse om våren
121. muolustit- bli isfri ved stranden, om vatn på våren
122. murku- snøkave
123. njáhcu – våt snø på grunn av mildvær
124. njeađggádat – snø som fyker i lufta
125. njearga- snøfokk der snøen kommer kun fra bakken
126. njuohpa – når det er helt glatt is og det kommer ny løs snø oppå, og det er veldig glatt
127. nuvar- løs snø på tidligere opptrampet veg
128. oaržu- hoved-is som har løsnet fra stranden når snøen om våren har smeltet bort fra den
129. oavllus – fordypning med snøsørpe
130. oppas- dyp, løs snø som er urørt,
131. radda-tynt snølag som gir dårlig føre, dvs glatt
132. ridudit- snø kraftig
133. riebbádat- tynn isskorpe på snøslaps eller snødekke
134. ritni- snø og rimfrost på trær
135. roahtti- liten snøfri flekk om våren
136. roavru-is som ligger på det tørre, ettersom vannet har sunket vekk
137. roavskkadat- tynn isaktig skare på snøen som brister under foten eller skiene, slik at det er vanskelig å komme vilt på skuddhold
138. rodda – snø som er helt hard, men ikke som is
139. ruokŋa – mangel på snø, lang periode med lite snø
140. ruokŋasiivu – høstføre med lite snø
141. ruovža- snøsørpe som er frosset til is på vatn eller myr
142. sabadat- tungt føre i frostvær, især ved sterk frost etter nysnø
143. sági- nysnø i kaldt vær, medfører tungt føre
144. šalka- hardtrakket snø, fast og hard vintervei
145. šalkut- bli hard og fast snø, om vei
146. sanjažat- grynet hagl eller snø
147. saŋas- fri for snø og is (om beiteland)
148. sarti – et lag med tilfrosset snø på marka, kan være nederst i snølaget som en skorpe
149. sealas- fri for snø og rimfrost , om trær og skog
150. seakkadat- snølaget på marka er tynt
151. seakŋut- dannes kornsnø
152. seaŋas – kornsnø som skapes etter mildt vær
153. sieblut- bli hindret av våt snø
154. sieppur- løs og dyp snø som skiene synker dypt ned i
155. sievlla – snø som er fuktig helt til marken, så man synker i den
156. sievttet – pakket snø, god for oppsmelting til vann
157. sittardit – å snø svært fint
158. skabla- overtrekk av tynn is på vann
159. skablut- få isovertrekk, krave seg
160. skáladat- så kaldt vær og hard snø at det skramler i kjerriser og andre kjøregreier når man kjører
161. skálvi – snøfonn, haug av sammenføket snø
162. skárta – snø som om høsten har frosset fast i lav og mose, medfører dårlig beite for reinene
163. skárttas- belagt med hardfrosset snø, om beiteland
164. skártut- bli belagt med hardfrosset snø (om beiteland)
165. skávvi – når det om våren har vært fuktig snø, og så fryser det til såpass at det bærer en skiløper.
166. skavdut- legge en tynn isskorpe
167. skávvut- legges tynn is oppå snøen
168. skibluhallat- snø litt
169. skilži- snøklump eller istapp på trær og ting
170. skoabadat- når det er svært liten snø på frossen mark
171. skoalddas- sted der snødekket er tynt og hardt
172. skoavddas – tomrom i snø
173. skoavdi- tynn isskorpe på vann
174. skoavdut- danne seg tomrom under snøen
175. skubda- iskymmer på vatn
176. slabzi- snøblandet regn
177. šlahtti- sludd
178. sliehpat- gå eller va i bløt snø
179. slievar – myk og løs snø som flyr lett i vinden
180. soabzi- – tynt snølag på glansis, av en slik fuktighet at det gir fotfeste
181. soarrečahci – snøblandet vann, sørpe
182. soavlelatnja- rommet mellom øverste og nederste is på vatn
183. soavli- snøsørpe på is
184. soavlut- bli hindret av snøsørpe
185. sokta – grovkornet snø
186. spoatna -tynt, hardt snødekke, vanligvis på is, medfører godt føre
187. spoanas- sted med tynt snølag
188. spulžut- overtrekkes med is, gjøre isete
189. suddi- et åpent område på et ellers isbelagt vatn
190. suohpa- snøbro over bekk
191. šuomir – grynet snø
192. suossa- svak porøs is om våren
193. suovdnji – snøgrop (som rein har gravd)
194. suovvi – snø som ligger oppå ting som er lagret (til besvær)
195. suovvut- bli dekt av snø som sitter fast og er til besvær (om redskap og utstyr)
196. vacha – nyfalt løs snø, særlig oppå eldre snølag eller vintervei
197. vahcadit- snø litt nysnø
198. vasmi – lett snøfall
199. vásttos- full av snø, for eks om groper i terrenget
200. veađahat- sted der snøen har blåst bort
201. vieski- snødekke nylig oppgravd av rein
202. vuolšat- lage issvull
203. vuolši- issvull
204. vuottadat-sporsnø, lett å se spor etter dyr
205. vuožža- glansis/ speilis på vann