torsdag 8. september 2011

Tromma mi

På Isogaisa festivalen gikk jeg på kurset til Fredrik Prost, der alle kursdeltakere fikk lage sin egen tromme. Jeg har aldri hatt en tromme før, men har hatt lyst på det lenge. For å være ærlig så er jeg elendig å holde takten på et rytmeinstrument samtidig med at jeg synger. Bortsett fra gitar, av en eller anna grunn... Men ihvertfall, med en gang jeg så at det skulle være et trommebyggekurs på Isogaisa, så ville jeg være med. Jeg har sett etter trommer for kjøp, men har aldri funnet noen som jeg har likt godt nok til å kunne kjøpe den. Når jeg får lage min egen så er jo det best. Da blir den veldig spesiell. :D Da jeg kom på kurset fikk jeg tildelt en "oval" tromme. En rund tromme er universell tromme, mens en avlang, nesten ovalformet tromme er mer typisk nordsamisk tromme. Jeg er jo nordsamisk, så derfor fikk jeg den. Natten etter den første dagen av kurset, drømte jeg om trommen min. Jeg drømte at det var riktig av meg å lage denne trommen. Den skulle hjelpe meg mye, og mine forferdre støttet meg i det. Når trommen var ferdig bygd hadde vi en innvielses-seremoni for trommen. På den seremonien skulle vi holde rundt sidene på trommen, som om vi holdt rundt en tønne. se for deg at du er på din spesielle plass, en plass der du føler deg trygg. Så spørre om å få kontakt med ånden til trommen. Når vi så hadde fått kontakt med ånden til trommen, skal vi be den vise oss treet som trommen er lagd av. Så skal vi be den vise oss dyret skinnet kommer fra, og til slutt skal vi be ånden til trommen å vise seg. Denne seremonien gjorde vi mens Fredrik trommet for oss, og han sa at vi gjerne kunne gjøre denne seremonien for oss selv igjen. Helst ved et bål ute i naturen på natten i mørket.... om man tør. Jeg skal prøve å få gjort det, bare for å prøve en gang til. Vi var ca 8 deltakere på kurset, og alle hadde sterke opplevelser under denne seremonien. Jeg fant veien til viddene utenfor min hjemplass Karasjok. Da jeg spurte om å få se trommens ånd så jeg en slags røyksky eller virvelvind som kom opp fra bakken og samlet seg i en sky over bakken. Den skyen kunne bringe meg hvorhen jeg ville. Jeg fikk en følelse av frihet og fred, og jeg skjønte at trommen kom til å lære meg å leve i nuet mer, og slutte å jage så mye i hverdagen. Etter seremonien var jeg på vei til Campingvogna, og på veien møtte jeg en russisk sjamankvinne. Hun snakket bare russisk, men ved hjelp av lyder og tegnspråk sa hun at trommen min ikke lagde en dyp lyd, men en mer luftig høyere tone lyd. Dette sa hun ved bare å se på den. Det stemte akkurat med det jeg nettopp hadde opplevd i innvielsen. Nå er trommen tørket ca 3 dager og det er på tide å gjøre den ferdig. Jeg blandet balsam terpentin med linolje 50/50 og gnidde på treet. Veldig viktig å ikke ha få noe på skinnet, så man må sette den å tøre slik at det ikke renner på skinnet. Trommen min lager en helt spesiell metallisk lyd. Det minner meg veldig om lyden av det de bruker i teater for å lage vindlyder, og stormyder. :D Gjenklanget i tromma lager også melodier, så jeg har allerede laget en joik til katten min ved hjelp av trommen. Jeg var så bekymret for katten, da den for første gang var lenge ute enn bare 1 time... :D Lynxie har begynt å like seg ute. :D

2 kommentarer:

  1. så spennende og magisk opplevelse,Elin:) er så glad på dine vegne. jeg tenkte også at jeg ville lage meg tromme på det samme kurset, men noe sa at jeg måtte vente litt med det. Vi skal ha et trommekurs i Alta i løpet av høsten.
    Hmmm... tro om du trommet for katten at den må bli flinkere å være ute :)
    lykke til med dine nye opplevelser :)
    klem fra Lill-Eli:)

    SvarSlett
  2. Så utrulig spennende Elin.
    Høres ut som trommen din kommer til å bli like fargerik og spesiell som deg.
    Og hiver meg på tanken til Lill-Eli om at det kanskje er trommingen for katten som har fått den til å bli mer tøff av seg når den er ute ..??!!
    Ha en hærlig helg
    Klem fra Siv

    SvarSlett

RSS