onsdag 16. juli 2014

HVORFOR TRENGER VI KUNST?

Dette er en artikkel jeg skrev mens jeg studerte Bachelor of rock´n´roll entrepreneurs ved Høgskolen i Finnmark, Alta i 2012. Jeg har desverre ikke fortsatt denne bachelor utdannelsen etter første året, men det kan være jeg får anledning til det senere.


Hvorfor trenger vi kunst?
Et spørsmål som er blitt spurt av mange, og en debatt som alltid foregår i samfunnet. Hva er poenget? Hva er verdien i kunst, og hvorfor bruker vi for eksempel offentlige midler til utvikling av kunst, på lik linje med utviklingen av andre ting. Kunstnere, kunstinteresserte og ikke minst de som ikke er interessert i kunst er opptatte av dette spørsmålet.

Disse spørsmålene dukket også opp under utviklingen av skolesystemet der kunstfag ikke ble prioritert. De ble sett på som unyttige og mange mente at andre fag var viktigere enn kunstfag.
Kunst og andre fysiske fag må stadig kjempe for sin plass i utviklingen av skolesystemet og samfunnet.


Sigrid Røyseng, kulturforsker på BI uttalte dette 6.11.2012:

Mange snakker om instrumentell kulturpolitikk, altså at kulturstøtte begrunnes utifra at kultur har en eller annen effekt. Det skal være bra for integrering, bra mot fraflytting, bra for næringsutvikling, bra i skoler, i fengsel, for gamle, men de faktiske effektene vet vi lite eller ingenting om. Og det vi vet viser heller at det ikke virker. Som da Telemarksforskning viste at kulturhusene hadde null å si for tilflytting til forskjellige kommuner. Likevel fortsetter vi, med en sterk, nesten religiøs tro på at kunsten virker mot det meste som er galt i samfunnet.
(Hentet fra http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012110510004556981002#.UJkv3522Ujw.facebook)


Det forundrer meg litt at kunst kan bli oppfattet som unyttig. Den har kanskje ikke alltid en målbar nyttefunksjon, men:

Jeg tror at når man opplever noe som meningsgivende i seg selv, så må man tørre å la være å stille spørsmålet om hva dette er godt for. Kunsterfaringen åpner verden for oss. Og en slik, i seg selv meningsgivende, kunsterfaring tror jeg kan gjøre noe med hvordan vi forholder oss til oss selv, til hverandre og til verden. -Øyvind Varkøy.
(Hentet fra http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012101810004919963378)

Mennesket for titusener av år tilbake, det vi kaller for det usiviliserte mennesket hadde de samme behov som vi har nå. Hvis vi sammenligner hvordan de levde med hva vi behøver, så har vi behov for de samme tingene, selv om deres behov artet seg annerledes enn det de gjør nå, og de hadde andre verktøy til å dekke behov med. Omgivelsene våre er forandret, men ikke de grunnleggende tingene, og behovene våre.  


Når vi ser på Maslows behovspyramide og sammenligner med behov for titusener av år siden og behov nå, så vil vi se at mennesker alltid har hatt de samme behov.  
Såvidt jeg kan se så kan kunst dekke behov fra alle fem kategoriene av behov.
Dysse barn i søvn, opplevelse av trygghet og beskyttelse, sosiale behov med dans og musikk, selvtillit og status, og selvrealisering ved å utføre kunst.
Kunst er et verktøy for hvordan dekke et menneskets behov, på samme måte som matlaging og religiøse møter dekker et behov.

Menneskene langt tilbake sang og danset for lykkes i jakten. Det var naturlig for dem at hvis de ikke hadde fanget noe, så hadde de ikke sunget og danset nok, eller på den riktige måten. Sang og dans fikk dem i kontakt med det guddommelige. I dagens kirker og andre trossamfunn og religiøse settinger er fortsatt sang en viktig del av ritualet til å bygge opp ett bedre liv som menneske.  

Kunst som sang og dans er sosiale kunstformer som skaper samhold hos mennesker.
Forskning viser at når en gruppe mennesker gjør noe synkronisert, - at de synger eller danser sammen, så utløser det endorfiner i hjernen. Dette gir mennesket en god følelse. En følelse av samhold. Det fins ingen andre skapninger på jorden som kan synkronisere rytmisk slik som mennesker kan. Dette fenomenet blir kalt for «entrainment» og betyr «synkronisering av organismer til en ekstern rytme, vanligvis lagd av en annen organisme som man har sosial omgang med» (Hentet fra dokumentaren «My music brain» på National Geographic Channel)

Achieving this state, in which humans lose their individuality, do not feel fear and pain, are united in a shared collective identity, and act in the best interests of the group, was crucial for the physical survival of our ancestors against the big African predators, after hominids descended from the safer trees to the dangerous ground and became terrestrial.

(Hentet fra http://en.wikipedia.org/wiki/Entrainment_%28biomusicology%29)

Kunst i samfunnet
Ett globalt språk er også kunst blitt kalt. Man kan uttrykke seg og bli forstått uten å måtte snakke det samme språket eller bruke ord. Det er en kommunikasjonsmetode som har ligger i menneskene fra starten av. Slik tårer er et uttrykk for sorg globalt, så kan kunst uttrykke noe som et annet menneske kan forstå ved å bli eksponert for kunst.


Kunst påvirker oss og samfunnet vi er en del av. Ikke bare som underholdning, men også som noe som løfter mennesker fra det vanlige. Den får frem lengsel, drømmer og gir opplevelser som hjelper oss til å mestre en krevende hverdag. Kunst er også vist å øke toleransen for det (og de) som er annerledes, fordi den former tankene våre, og kan få oss til å se oss selv på en ny måte. Kunst er en viktig del av utviklingen i tiden, da den bidrar til eksponering av nye inntrykk og dermed også forandring i tenkemåte og oppfatninger. 
(Fritt skrevet etter artikkelen fra http://www.fagbladet.no/kommentar/fokus/article6114432.ece)

Kunst og kultur er med på at menneskene blir mer tolerante. Dette har Trond Giske vært opptatt av i forhold til det flerkulturelle samfunnet vi har i Norge idag. 

Det er få områder som i like stor grad som kunst og kultur gir folk trening i å møte det ukjente. Resultatet er nye erfaringer, ny erkjennelse og kanskje oppdager man at det ukjente ikke var skremmende, men spennende og interessant....Kulturelle erfaringer kan dermed gi kompetanse til å fungere i det flerkulturelle samfunn...

For å fremme rekruttering av kunstnere med minoritetsbakgrunn må kulturpolitikken og utdannelsespolitikken sees i sammenheng.  

(Hentet fra http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kulturens-rolle-i-det-nye-Norge-6388475.html)


Kunst er en del av kulturen til menneskene. Den beskriver menneskenes bakgrunn, utvikling verdier, omgivelser, hvordan de lever om ett folkeslag. Jeg vil påstå at ingen kulturs særegenheter kan overleve uten at en viss form for kunst er tilstede. Sanger, danser, fortellinger, ordtak, dikt, bilder, malerier, dekorasjoner, kroppsdekorasjoner og så videre forklarer mye om en kultur. Kunst presenterer og representerer kulturen på en helt annen måte enn det de funksjonelle elementene kan presentere kulturen på.

En marxisismisk syn på kunst, er å se den som en vare som en kunde skal kjøpe. Varer dekker også menneskers behov, men er ikke alltid funksjonelle. Varer og markedsføring har også evnen til å skape et behov hos kunden.

«Innen kunstfeltet er det en kunstner som er betingelsen for avsendelsen av budskapet. Så har du produktet, kunstverket, og til slutt har du publikum, mottakerne av kunstverket. I en slik marxistisk teori blir kunstverket oppfattet som en vare. Mens publikum er konsumenter som tilegner seg varen.»
(Hentet fra http://www.nrk.no/nyheter/kultur/lesekunst/teorier/2082008.html)


Hva er kunst?
Selv om man dekker et behov i behovspyramiden, så er det ikke dermed sagt at man har laget et kunstverk, selv om alt vi vil kan bli kunst, dersom vi bestemmer oss for det. Det er forskjell på å male en vegg og male et kunstverk, bygge et hus og bygge en skulptur, synge ett barn i søvn og underholde ett publikum, danse på discotek og i en ballettforestilling.
Forskjellen kan være funksjonen. Kunst skal trigge noe mere enn å bare være funksjonell.
En sang sunget ved bordet er ikke kunst, men på scenen er det det. En sosial dans er ikke kunst, men en forestilling er kunst. Å fortelle historier er ikke en kunst men teater er det.


kunst m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
1.   Evne eller kompetanse til å utføre.
2.   Bevisst produksjon eller arrangement av lyder, farger, bevegelser, former eller andre elementer på en måte som påvirker sansen for skjønnhet, spesielt produksjonen av det skjønne innen grafiske eller formbare medier.
3.   Gjenskapning eller nyskapende virksomhet som estetisk gir uttrykk for kunstners indre eller ytre opplevelser.
4.   Resultat av kunstnerisk virksomhet; kunstverk.
(http://no.wiktionary.org/wiki/kunst)


Kunst har i stor grad med estetikk i motsetning til funksjonalisme å gjøre. Det kan se ut som at når estetikken er i fokus så snakker man i større grad om kunst, enn om det funksjonelle er i fokus.

Ordtaket «det er vel ingen kunst» forteller at man ikke trenger en spesiell evne til utføre det man referer til når man bruker denne setningen, men til å utføre kunst trenger man en evne. Det vil si at det er ikke noe alle kan gjøre uten videre, de må ha en viss evne eller kompetanse. Slik er det i alle yrker, inkludert yrke som kunstner. 

Kunst er et verktøy man kan bruke for å dekke behov, skape samhold, det kan brukes til å uttrykke ting uten å bruke språk, og å gjøre mennesker mer tolerante. Kunst har med estetikk og gjøre, og det er også en salgsvare. Det dekker ikke bare funksjonelle behov, men også andre åndelige behov. Så kort fortalt, kunst er det vi gjør det til. Kunstens evnen er akkurat det. Det kan gjøres til hva som helst, og hva som helst kan bli kunst. Hvorfor vi trenger kunst er ikke så lett å svare på, fordi det fins så mange grunner til det. Men at vi har det og trenger det er tydelig.




Kilder
Hentet 10.11.12 fra http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012110510004556981002#.UJkv3522Ujw.facebook
Hentet 10.11.12 fra  http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2012101810004919963378
Hentet 10.11.12 http://en.wikipedia.org/wiki/Entrainment_%28biomusicology%29
6.11.12 fra dokumentaren «My music brain» på National Geographic Channel
Hentet 4.11.12 fra http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kulturens-rolle-i-det-nye-Norge-6388475.html
Hentet 4.11.12 fra http://no.wiktionary.org/wiki/kunst

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

RSS