fredag 28. oktober 2011
søndag 16. oktober 2011
Pusset indiadame i messing.
For noen uker siden kjøpte jeg en Indadame-statue i messing. Den var brukt, og jeg forelsket meg i den med en gang. Akkurat da hadde jeg ikke lommene fylt med penger, så jeg prutet litt på prisen, og jeg fikk den noen hundre kroner billigere hvis jeg pusset den selv.
Jeg lette litt på nettet og fant en bra side med masse kjerringråd i hjemmet. Der fant jeg en oppskrift på messing-puss.
Der sto det:
Nem og Billig pustning af messing og kobbertøj:
1 kop vand
1 kop eddike
1 kop hvedemel
2 tsk citronsyre
2 tsk salt
Bland det sammen, smør det på tingene og skyl efter med lunken vand og tør efter med en blød klud.
Det er nem og hurtig. og det skinner bare. Tak til Birthe Kristensen for det gode råd!
Fra hjemmesiden//From:
http://acthon.dk/bettina/nyttigt/tips/rengoring.html
Jeg gjorde akkurat slik det sto, og det funket utmerket! Det er synd jeg ikke tok et før-bilde, for å vise forskjellen, men dere ser ihvertfall på bildet at hun skinner som en sol nu! :D
I looked on the internet and I found a page where they had lots of good advice for cleaning at home. I found a recipie for a brass-polish:
I did what it said, and it worked! Too bad I didnt take a picture before I cleaned her, but you can see her she shines like a sun! :D
Lynxie was afraid of the Indiawoman at first, but now they look like they are friends. :D
Jeg lette litt på nettet og fant en bra side med masse kjerringråd i hjemmet. Der fant jeg en oppskrift på messing-puss.
Der sto det:
Nem og Billig pustning af messing og kobbertøj:
1 kop vand
1 kop eddike
1 kop hvedemel
2 tsk citronsyre
2 tsk salt
Bland det sammen, smør det på tingene og skyl efter med lunken vand og tør efter med en blød klud.
Det er nem og hurtig. og det skinner bare. Tak til Birthe Kristensen for det gode råd!
Fra hjemmesiden//From:
http://acthon.dk/bettina/nyttigt/tips/rengoring.html
Jeg gjorde akkurat slik det sto, og det funket utmerket! Det er synd jeg ikke tok et før-bilde, for å vise forskjellen, men dere ser ihvertfall på bildet at hun skinner som en sol nu! :D
Lynxie var redd indiadama da hun kom i hus, men nå har de visst blitt venner, heldigvis. :D
A few weeks ago I bought a Indiawoman-statue made of brass. I bought it private form someone who had had it in their home for years. I fell in love with it right away when I saw it. I did not have my pockets full of money that week, so I got a bargain; I got it a few hundres cheper if I clean it myself.
I looked on the internet and I found a page where they had lots of good advice for cleaning at home. I found a recipie for a brass-polish:
Easy and cheap polish of brass and copper:
1 kop/cup vand/water
1 kop/cup eddike/vinegar
1 kop/cup hvedemel/flour
2 tsk/tbls citronsyre/lemon
2 tsk/tbls salt
1 kop/cup eddike/vinegar
1 kop/cup hvedemel/flour
2 tsk/tbls citronsyre/lemon
2 tsk/tbls salt
Mix it together, put it on the things and rinse with lukewarm water. Wipe with a wet cloth.
Fra hjemmesiden//From:
Lynxie was afraid of the Indiawoman at first, but now they look like they are friends. :D
Maya indianere i Norge og Finnmark
Maya indianere fra Gutemala har vært i Finnmark og holdt en viktig seremoni nå i oktober.
// The maya indians from Guatemala have been in Norway and sapmi and did a very imporant ceremony here in ocotber.
Mer om dette her// More here:
http://www.inlakech.no/p/guatemalske-ambassade.html
// The maya indians from Guatemala have been in Norway and sapmi and did a very imporant ceremony here in ocotber.
Mer om dette her// More here:
http://www.inlakech.no/p/guatemalske-ambassade.html
lørdag 15. oktober 2011
mandag 10. oktober 2011
lørdag 8. oktober 2011
onsdag 5. oktober 2011
Historien om Johan Kåven blir forestilling...?
Igår kom jeg til foreldrene mine i Karasjok. Pappa og jeg begynte å snakke om Johan Kåven, fordi pappa hadde snakket med en dame i butikken som fortalte at det sto i avisa at noen skulle lage film eller forestilling om Johan Kåven. Pappa svarte med at "det er nok bare tull halvparten av det dem sier om han". Da svarte dama at "nei, det var det nok ikke, for moren hennes hadde fortalt at han Johan Kåven var sånn som kunne helbrede folk. Alle visste jo det."
Pappa fortalte meg at da han var liten så snakket de aldri om de tingene hjemme. Han fikk aldri høre noe om han Johan Kåven fra foreldrene hans. Men han hadde venner som fortalte han historier om Johan. Dem syntes det var rart at pappa ikke hadde hørt om de her hendelsene. Når han kom på besøk til vennene hans og han fortalte foreldrene dems hvem sin sønn han var, så begynte de å snakke seg imellom om noaidier og hendelser. Når de fikk vite hvem pappa var, så ble han behandlet helt annerledes enn før de visste hvem han var. Han fikk mye mere respekt. Noen ganger orket han ikke å fortelle det heller, fordi eldre folk regerte veldig tydelig på det, og da var det lettest å la være.
Han skjønte ikke mye av de hostoriene når han var så liten, og han brydde seg heller ikke noe spesielt om det. Når han ble større tenkte han at det var bare tull det meste...
Vennene hans fortalte historier om at bekjente av vennene til pappa var syke og at Johan Kåven hadde kommet og gjort dem frisk. Han kunne gjøre folk frisk. Johan Kåven kunne også "sette folk fast". Dvs at hvis noen hadde gjort noe galt, f.eks stjelt noe så kunne man gå til folk som kunne "sette folk fast" bl.a Johan Kåven. Da var det sånn at de som hadde gjort noe galt ikke kom seg noen steder, de var akkurat som fastlåste et sted. Ikke at de ikke kunne røre seg eller noesånnt, det var bare at omstendighetene gjorde at de ikke kom seg noen sted. Da var det bare å gå å hente dem derfra. Johan Kåven kunne fortelle kor dem var, og da var det bare å gå å hente.
Det kunne også skje at hvis noen hadde stjelt noe, så ville dem som hadde stjelt kommet tilbake med det de hadde tatt. Den siste sånne historien som pappa husker er ikke så veldig gammel. En mann hadde tatt en gammel sele til rein/hest fra Ødestua i Beaivvášgieddi, som har hengt der på veggen veldig lenge. Den hadde ikke noe spesiell nytte der den hang, og han tenkte han skulle ta den. Så han tok den med seg hjem, men han fikk ikke ro så lenge han hadde den. Tilslutt så måtte han bare gå å sette den tilbake, for han fikk ikke sove på natta og fikk ikke ro så lenge han hadde den i hus.
Johan Kåven hadde også masse "hjelpere" som han kalte dem. Hundre eller tusenvis av dem. Han var jo noaidi/sjaman, og mange andre var også det på den tida. Det kunne jo være at en annen sjaman var etter han, eller når han hadde en annen stor oppgave, så trengte han mange hjelpere. Så Johan Kåven pleide å hente de her hjelperen fra kirkegården ved Kistrand Kirke. Der er det en kirkegård rett utenfor kirka. Så der pleier dem å bråke. Johan kunne også fortelle at for å beskytte seg fra "dauinger" så kunne man sette ett tinnspann på hodet, da så ikke dauingene deg, og da va du sikker.
Pappa fortalte også at kista til Johan Kåven, som når et på museumet på Skoganvarre var lenge hos en mann som var lærer, ellernoe... Han som hadde hatt den kista lenge, og var helt overbevist om at den kista hadde hjulpet han masse. Når han ga den videre til museumet, så sa han at han ikke trengte den kista mer...
Pappa fortalte meg at da han var liten så snakket de aldri om de tingene hjemme. Han fikk aldri høre noe om han Johan Kåven fra foreldrene hans. Men han hadde venner som fortalte han historier om Johan. Dem syntes det var rart at pappa ikke hadde hørt om de her hendelsene. Når han kom på besøk til vennene hans og han fortalte foreldrene dems hvem sin sønn han var, så begynte de å snakke seg imellom om noaidier og hendelser. Når de fikk vite hvem pappa var, så ble han behandlet helt annerledes enn før de visste hvem han var. Han fikk mye mere respekt. Noen ganger orket han ikke å fortelle det heller, fordi eldre folk regerte veldig tydelig på det, og da var det lettest å la være.
Han skjønte ikke mye av de hostoriene når han var så liten, og han brydde seg heller ikke noe spesielt om det. Når han ble større tenkte han at det var bare tull det meste...
Vennene hans fortalte historier om at bekjente av vennene til pappa var syke og at Johan Kåven hadde kommet og gjort dem frisk. Han kunne gjøre folk frisk. Johan Kåven kunne også "sette folk fast". Dvs at hvis noen hadde gjort noe galt, f.eks stjelt noe så kunne man gå til folk som kunne "sette folk fast" bl.a Johan Kåven. Da var det sånn at de som hadde gjort noe galt ikke kom seg noen steder, de var akkurat som fastlåste et sted. Ikke at de ikke kunne røre seg eller noesånnt, det var bare at omstendighetene gjorde at de ikke kom seg noen sted. Da var det bare å gå å hente dem derfra. Johan Kåven kunne fortelle kor dem var, og da var det bare å gå å hente.
Det kunne også skje at hvis noen hadde stjelt noe, så ville dem som hadde stjelt kommet tilbake med det de hadde tatt. Den siste sånne historien som pappa husker er ikke så veldig gammel. En mann hadde tatt en gammel sele til rein/hest fra Ødestua i Beaivvášgieddi, som har hengt der på veggen veldig lenge. Den hadde ikke noe spesiell nytte der den hang, og han tenkte han skulle ta den. Så han tok den med seg hjem, men han fikk ikke ro så lenge han hadde den. Tilslutt så måtte han bare gå å sette den tilbake, for han fikk ikke sove på natta og fikk ikke ro så lenge han hadde den i hus.
Johan Kåven hadde også masse "hjelpere" som han kalte dem. Hundre eller tusenvis av dem. Han var jo noaidi/sjaman, og mange andre var også det på den tida. Det kunne jo være at en annen sjaman var etter han, eller når han hadde en annen stor oppgave, så trengte han mange hjelpere. Så Johan Kåven pleide å hente de her hjelperen fra kirkegården ved Kistrand Kirke. Der er det en kirkegård rett utenfor kirka. Så der pleier dem å bråke. Johan kunne også fortelle at for å beskytte seg fra "dauinger" så kunne man sette ett tinnspann på hodet, da så ikke dauingene deg, og da va du sikker.
Pappa fortalte også at kista til Johan Kåven, som når et på museumet på Skoganvarre var lenge hos en mann som var lærer, ellernoe... Han som hadde hatt den kista lenge, og var helt overbevist om at den kista hadde hjulpet han masse. Når han ga den videre til museumet, så sa han at han ikke trengte den kista mer...
fredag 30. september 2011
mandag 26. september 2011
OptiPosture - weekend
I havent been to the gym for months, just a few dance classes here and there. I am starting to feel a bit more motivated and ready to continue, so this OptiPosture weekend was kind of the perfect timing for a "new" start for me. What better way to start again then with a new posture!
The posture will change everything!
I have been thinking about taking this class and lessons for a long time! But there has never been a time where it fits my schedule and so and so, but this time it finally did!
The OptiPosture program is made by Trine Irene Bjarkøy and her husband Kjetil Simonsen. She has a class about the optimal posture and gives us some excersises we can do to improve our posture. Her husband is the physiotherapist who gives private lessons and gives everyone their own training-program that is especially made for their body.
I went both to her class and the private lesson. And am anxious to begin, although my shoulders a aching so much after the first lesson... So at the private lesson Kjetil measured and looked at my body to see what parts are not quite optimal and that way he can make a personal training program. I thought it was quite interesting what he found in my body. I have had bad posture since I was a teenager. The only time I can sit and stand straight is when I force myself. For instance the few minutes I am on stage dancing or sitting at a restaurant. Otherwise my posture is really bad. Like now, writing this, I am am halfway lying in my bed with the mac on my lap writing. Lynxie is sleeping next to me. :D
But anyway, I few physical things have stopped my development in dancing and those things are: Overall strength. Alot of strenght is nececassry to do alot of cool things dancing. In tribal fusion alot of strength in the leg/thighs are needed for doing levelling, floorwork and so. This strenght thing was not so hard to build up as I thought. I would go to the gym two times a week and lift some weights and do some pilates and other excersices for strenght and stuff, and I would notice a big difference! So this is cool, no problem! And then I have my back issues. Bigger problem! My upper back is so stiff, and so tense and acing that it won´t move. There is no way I can ahceive the siluhette I am aiming for in Tribal as long as my back is so stiff. I have to be able to move my upper back forward by squeezing the shoulder blades together. This is not happening in my back because of the stiffness. One of my teachers, Sharon Kihara, suggested I should go and get a massage every week for a period of time. And that sounds just awesome, but massages are so exphensive here in Norway, I cant really afford it... I have been to a few massages when I could get them cheaper, but its not enough to have just one massage now and then..
This programme is all about balancing the muscles. I hope that this programme will make my muscles happier and that way they wont ache so much, and I can continue my stribe to get the tribal siluette that I am aiming for, and start to see a develpment in my dance. Cause I feel like I have staggered again.
If you want to know more about their work, or invite them to come to your city here is the webpage: www.happyhips.no
I recommend this for everyone! Not only dancers, but everyone! Absolutely everyone! :D
fredag 23. september 2011
trying to slow down..
I have been so tired lately. This whole year actually. I have been dreaming about a vacation since last fall (a year after my last vacation), and am still dreaming. I haven´t had a vacation in 2 years. I will definately go to a beach this desember. I have to dream about it a few more months.I should book the ticket now, so I have something to look forward to. I should promise myself never have it get this far ever again. I have to sacrifice a few jobs in favor of my health. Because this is just not very good for me... I havent been working out at the gym for a few months now, I just don´t have the energy. I have only gone to some tribal classes this year. So these last 3 weeks or so, I have tried to rest a bit. I have only worked a little bit every day. And have been triend to slow down, and it is so hard! Cause what happens to me when I dont have any deadlines or anything is that I start making up new projects for myself, new ideas and more work for myself. It is crazy! The other night I was so full of ideas I couldnt even sleep. It is hard to be a creative spirit. Alot of work! Anyway, where do you recommend me to go on a vacation in desember? I want a beach to lie on with sun, and some good food! :D And a nice bed. Thats it! Thats all I want. :D
tirsdag 13. september 2011
mandag 12. september 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)